3.1 Lokalisering / bakgrunn
I tiden før første verdenskrig ble det satt fokus på energi. Energi var sammenfallende med fallrettigheter til vannfall. Trondhjems Elektricitetsverk var etablert. Etterspørselen overskred alle prognoser, og en så seg om etter attraktive muligheter. Selbusjøen og Neavassdraget kom raskt i fokus. Og med Selbusjøens muligheter var Dragstsjøen en naturlig del av nedslagsfeltet.
Konsesjonssøknad , noe helt nytt på den tiden, ble utarbeidet i 1909. Nasjonen var i støpeskjeen, men også her så våre forfedre at det måtte lovverk til for å kontrollere kapitalinteresser og spekulanters profitt – til fordel for fellesnytten. (en tankegang som stadig oftere ofres på egennyttens ”alter ?”).
Trondhjems Elektricitetsverks søknad var faktisk den første som skulle behandles etter den nye loven. Politikerne trengte også tid, og først i 1919 ble konsesjon gitt for utnyttelse av Neavassdraget til fordel av ”Storbyens” energibehov.
Selbu energiverk var etablert, og kompromisser ble inngått. Likedan ble avtaler med Thomas Angells Stiftelser gjort vedrørende Store Dragstsjø.
3.2 Konsesjonsbehandling
Konsesjonsbehandlingen endte i bl.a. følgende betingelser:
Dette førte til at vannstanden kunne heves med 2,3 meter, til kote 265,5. Samtidig fikk E-verket konsesjon til å senke vannstanden med 1,8 meter, til kote 260,5. Det var ikke noe som het konsekvensutredning på den tiden.
For å oppnå den godkjente senking av vannstanden ble det gravd og sprengt en kanal fram til tømmerkistedammen Gammeldammen til Thomas Angell fikk stygg medfart i denne sammenheng |
|
Den gamle fløtningsdammen til Thomas Angell ga altså for dårlig magasin.
3.3 Kartforretning
Hytta ligger ved osen av Sagfjorden, i vestenden av Store Dragstsjøen. Hytta ligger ca 275 meter over havet. Kartet på neste side viser beliggenheten nærmere.
Da Trondhjems Elektricitetsverk fikk konsesjon i 1919 skulle det bygges ny dam. Tradisjonen den gang betinget egen damvokter, altså måtte det bygges en Damvokterbolig. Bygningen ville også være viktig for anleggsarbeiderne på dammen, og det ble forhandlet med grunneieren, Thomas Angell’s Stiftelse, om rettigheter og tomtearealer.
|
Tingenes tilstand utviklet seg raskere enn forventet. Allerede i november 1921 gikk Thomas Angell’s dam til brudd. Det hastet derfor å få bygd en ny dam. Planene ble framskyndet, og alt vinteren 1921 – 22 ble byggingen av Dragstsjøhytta igangsatt Kartforretning for fradeling av tomta skjer imidlertid først i 1927. Det nedsettes merker, og eiendommen anslås til ca to mål. |
3.4 Overdragelsen
Overdragelsesdokumenetet har vi kopi av, og det ser ut som følger:
|
3.5 Bygging av hytta
Viste kartutsnitt over og bildene under og på neste side viser byggingen av hytta, vinteren –22
|
Her foregår laftingen av tømmerhytta. Bildet er tatt mot kjøkkensiden. Det ble sikkert benyttet lokalt tømmer. Dere ser vel ”Funcionærene” som står og ser på arbeidet. Bildets viser dato 03.02.1922(Skiltet på veggen vår som sier byggeår 1927 er altså ikke riktig.) |
|
Og - 01.10.1922 ser Dragstsjøhytta slik ut. Både kart og dette fotoet viser et tilbygg på østenden.Dette var vel en redskapsbod. Noe uthus vises ikke på noe foto fra denne tiden. Tilbygget vises også på bildet under. |
|
Hytta sett fra nord-vest, som på bildet på forsiden Høststemning 29.08.1922.Tilbygget ”bak” vises tydelig. En eller to piper?01.10.22 viser to piper, men det er da bare en 29.08.? En eller to piper i 1922? Fra 1993 er vi i alle fall tilbake til en!!! |
Det var jo ikke noen vei til stedet fra verken Trondhjæm, Klæbu, Malvik eller Selbu på de tider. Enklest adkomst var det sikkert fra Mostadmarka og over Heinfjorden. Dernest var det mulig med båtreise over Selbusjøen og veitråkket opp via gårdsbrukene i Dragsten til Lille Dragstsjøen, og videre opp til saga og møllebrukene. Det skal ha vært den veien anleggsfolkene kom. Kartet fra 1884, riktignok revidert i 1939, viser også en ”vei” fra Amdalsveien til østenden av Store Dragstsjøen. Denne var i alle fall i bruk vinterstid i møllestein transporten ut av Selbu. (Jf kartet på side 8)
