2       GRUNNEIERSTRUKTUR I OMRÅDET

2.1       Før reformasjonen

Eiendomsretten til skogeiendommer og gårdsbruk var stort sett tillagt Kirken eller Kongen. I Dragsten lå eiendommene under Kirken fram til 1537. Ofte var eiendommene gitt Kirken i form av gaver i forbindelse med botsgang eller som takk for helbredelse.

Det er vel likevel ikke grunn til å tro at de geistlige i Nidaros la seg bort i forvaltningen og driften av Dragstenmarka, med unntak av å ta seg av et eventuelt overskudd.

2.2       Dansketiden

Etter reformasjonen var det kongen som tok over kirkegodsene. Vi ble styrt fra København, og våre grunneiere het:

Danskekongene kom etter hvert i pengeknipe, og begynte å selge skog- og jordbruks-eiendommer i Trøndelag. En av de første som slik tilegnet seg rettigheter fra kongen var Jørgen Gram.

2.3       Private eiere i en brytningstid

Jørgen Gram.  Han er omtalt som eier av ”Leerens sag” fra 1617. Han hadde da rett til all skog 5 mil oppstrøms saga. Jørgen Gram var innflytter. Han fikk rettigheter direkte fra København. I vårt Byleksikon oppgis slekten Gram i Trondheim å stamme fra billedskjærer Niels Marcussen Gram (1615 – 1670). Kanskje er det en sønn? Vi kjenner jo også Gramgården som sto i Kjøpmannsgaten, og som nå er gjenoppbygd på Sverresborg. Jørgen satt som eier til 1657. Da gikk rettighetene over til –

Nicolaus Pedersen (Povelsen ?).  Han eide Dragstenmarka til 1670. I 1661 bygde han Øvre Dragsten sag. Han overdro eiendommene til engelskmannen :

William Davidson som hadde startet Ullriksdal kobberverk i Sjøla ca 1670. (Han eide også Mostadmark Jernverk fra 1664.) Verket fraktet malmen til oppredning ved Hyttfossen, derav navnet fossen ved smeltehytta. Davidson, hadde i året 1667 skaffet seg privilegium på all gruvedrift, vedhogst, sagbruksdrift og kull- og tjærebrenning i området.  Det ble i 1675 bygget sag ved Hyttfossen, og Davidson trengte skog. Verket var hovedbeskjeftigelsen, og da dette ikke gikk godt dro engelskmannen hjem, etter å ha overdratt eiendommen alt i 1675 til :

Petter Kaasbøl eller David Jacobsen Jelstrup.  Sistnevnte bygde i alle fall ny sag ved Hyttfossen i 1681.    

Thomas Hammond  var i eier av skogeiendommene i ca 1680. Hammond, som var Thomas Angells morfar, døde av hjerteproblemer etter bybrannen i 1681. Eiendommen ble del av arveoppgjøret, hvor

Albert Angell, Thomas’ far, overtok styringen . Han døde i 1705, og enka Sara overtok.   

Sara Angell styrte først alene i 4 år, men giftet seg så med Søren Bygbal. Etter hennes død i 1716 foregikk det et langdrygt arveoppgjør, hvor brødrene Lorentz og Thomas Angell får hånd om eiendommene.

Lorentz  og Thomas Angell.  Da Lorentz dør i 1751 løser Thomas ut arvingene, og er fra nå av alene eier av jordeiendommene i Selbu og Klæbu kommuner                                                                                      

2.4       Thomas Angell

Thomas Angell var født 29.12.1692 i Trondheim. Han var 3. generasjons innvandrer med slektsrøtter i Flensburg, Hamburg og England. Han hadde teologisk utdannelse fra København universitet. Han fikk også god skolering gjennom flere utenlandsopphold. Han og broren kom hjem ved morens død, og overtok etter hvert familiebedriften.

Thomas’ forretningsvirksomhet omfattet eksport av trelast, kobber og tørrfisk. I tillegg importerte han alt det han kunne tjene penger på, og han drev bankvirksomhet. Forretningene gikk glimrende, og han var god for flere tønner gull.

Alt i 1753 hadde Thomas Angell, med kongens tillatelse, satt opp et testamente, hvorved han etter sin død skjenket hele sin formue til ”nødlidende i Trondheim by”. Samtidig bestemte testamentet at skogeiendommene og partene i Røros kobberverk ikke skulle selges, men at en stiftelse skulle forvalte eiendommene etter nærmere retningslinjer.

Thomas Angell døde 19.09.1767.

Etter fullbyrdelsen av testamentet så altså Thomas Angell’s Stiftelse dagens lys.

2.5       En ny tid

Og stiftelsen Thomas Angells Skoger driver fortsatt det meste av skogene i Dragstenområdet.

Klikk på kartet for større utgave.