2.1 Før reformasjonen
Eiendomsretten til skogeiendommer og gårdsbruk var stort sett tillagt Kirken eller Kongen. I Dragsten lå eiendommene under Kirken fram til 1537. Ofte var eiendommene gitt Kirken i form av gaver i forbindelse med botsgang eller som takk for helbredelse.
Det er vel likevel ikke grunn til å tro at de geistlige i Nidaros la seg bort i forvaltningen og driften av Dragstenmarka, med unntak av å ta seg av et eventuelt overskudd.
2.2 Dansketiden
Etter reformasjonen var det kongen som tok over kirkegodsene. Vi ble styrt fra København, og våre grunneiere het:
Danskekongene kom etter hvert i pengeknipe, og begynte å selge skog- og jordbruks-eiendommer i Trøndelag. En av de første som slik tilegnet seg rettigheter fra kongen var Jørgen Gram.
2.3 Private eiere i en brytningstid
Thomas Hammond var i eier av skogeiendommene i ca 1680. Hammond, som var Thomas Angells morfar, døde av hjerteproblemer etter bybrannen i 1681. Eiendommen ble del av arveoppgjøret, hvor Albert Angell, Thomas far, overtok styringen . Han døde i 1705, og enka Sara overtok.Sara Angell styrte først alene i 4 år, men giftet seg så med Søren Bygbal. Etter hennes død i 1716 foregikk det et langdrygt arveoppgjør, hvor brødrene Lorentz og Thomas Angell får hånd om eiendommene. |
2.4 Thomas Angell
Thomas Angell var født 29.12.1692 i Trondheim. Han var 3. generasjons innvandrer med slektsrøtter i Flensburg, Hamburg og England. Han hadde teologisk utdannelse fra København universitet. Han fikk også god skolering gjennom flere utenlandsopphold. Han og broren kom hjem ved morens død, og overtok etter hvert familiebedriften. Thomas forretningsvirksomhet omfattet eksport av trelast, kobber og tørrfisk. I tillegg importerte han alt det han kunne tjene penger på, og han drev bankvirksomhet. Forretningene gikk glimrende, og han var god for flere tønner gull. |
Alt i 1753 hadde Thomas Angell, med kongens tillatelse, satt opp et testamente, hvorved han etter sin død skjenket hele sin formue til nødlidende i Trondheim by. Samtidig bestemte testamentet at skogeiendommene og partene i Røros kobberverk ikke skulle selges, men at en stiftelse skulle forvalte eiendommene etter nærmere retningslinjer.
Thomas Angell døde 19.09.1767.
Etter fullbyrdelsen av testamentet så altså Thomas Angells Stiftelse dagens lys.
2.5 En ny tid
Og stiftelsen Thomas Angells Skoger driver fortsatt det meste av skogene i Dragstenområdet.